Gå til innhold
glutenfri-reise-1

Jorden rundt med cøliaki

Publisert 18. april 2013
Mari Evje har reist gjennom fire verdensdeler med cøliaki. I denne artikkelen kan du lese mer om hvilke utfordringer hun møtte på sin reise jorden rundt, og hva hun gjorde for å takle de.

 

Å reise med cøliaki kan by på prøvelser og utfordringer. Rutinene og den kjente maten man kjenner hjemmefra er borte, og man kan ofte befinne seg i frustrerende situasjoner. Jeg mener likevel at man fint kan oppleve verden og fremmede matkulturer med cøliaki – det handler bare om den rette innstillingen, og det å være forberedt på utfordringene som venter.

 

I syv måneder reiste jeg og samboeren min jorden rundt. Vi reise opp Mellom-Amerika (Costa Rica, Nicaragua, Honduras, Guatemala, Belize, Mexico), vi var på Cuba, i USA (NYC, LA, Hawaii), på Cook Islands, Fiji, i Australia og Indonesia (Bali). Gjennom dette reisebrevet håper jeg å få belyst noen av utfordringene jeg måtte, slik at andre reisende kan være bedre forberedt.  

 

Mellom-Amerika

Reisen vår startet i Costa Rica, og jeg må innrømme at  det var utfordrende å reise i Mellom-Amerika som cøliakier. I hvilken grad det er utfordrende for andre kommer an på flere faktorer; blant annet hvordan/hvor man reiser og språkkunnskapene. Det er flere måter å reise i Mellom-Amerika på. Man kan enten velge å følge den relativt ”safe” turiststrømmen, med fancy busser og mer siviliserte overnattingssteder. Eller så kan man reise med lokalbussene, og ende opp steder som de eneste hvite. Vi valgte det siste.

 

Som en gjenganger verden over;  jo flere turister- jo større er sannsynligheten for at de har hørt om cøliaki og kjenner viktigheten av å servere hundre prosent glutenfri mat. I Costa Ricas hovedstad, San Jose, fant jeg faktisk et stort supermarked med glutenfri-merket matvarer. Vi var såpass kort i denne hovedstaden, så jeg fikk ikke erfart kunnskapsnivået om gluten på restaurantene.  Vi satte oss på lokalbussen, og borte ble i alle fal glutenfrie varer og en eventuell kunnskap om gluten.

 

Språkproblemer

Ordet glutenfritt finnes dessverre ikke i ordforrådet til lokalbefolkningen, og jeg angret raskt på at jeg ikke hadde forberedt meg på språkproblemene jeg stadig møtte. Når ”cøliaki og gluten” er fremmedord for befolkningen hjelper det lite å bla febrilsk i en ordbok og komme med sporadiske utsagn om ”sin pan” eller ”hay trogo – alérgica”(uten brød, ikke hvete - allergi).  Jeg fikk verken opplyst om min allergi, eller  kommunisert viktigheten av at naturlig glutenfri mat tilberedes glutenfritt. For en frustrasjon! Så mitt råd til alle reisende i spansk-talende land; anta at ingen kjenner til gluten, og lær deg nok spansk til å forklare hva du ikke kan spise og hvorfor.  Om du ikke har tid til dette før avreise, skriv det ned på en lapp. Latin-amerikanerne er et flott folk med en utrolig hjelpsom innstilling til turister. Kjenner de til problemet ditt, så vil de strekke seg langt for å hjelpe. Men det er ekstremt viktig å være konkret og tydelig rundt viktigheten av at maten er glutenfri, fordi befolkningen har en tendens til å svare det de tror du vil høre.

Naturlig glutenfri mat

Det positive med å reise utenfor turiststrømmen i Mellom-Amerika er at man spiser mer slik lokalbefolkningen gjør, og den gode nyheten er at de har mye naturlig glutenfri mat i kosten. 

 

På vårt første stopp ved kysten i Costa hadde vi frokost inkludert i oppholdet, og det var med stor spenning jeg beveget meg mot frokostbuffeen. Til min store overraskelse er ris, bønner, tørkede bananer, frisk frukt og eggerøre en vinner til frokost og lunsj. Denne maten er ofte akkompagnert av tortilla-lefser, og flere steder er disse laget av hundre prosent maismel. Denne varianten er spesielt utbredt i Mexico, og det var først her jeg tok sjansen på å prøve en. Her finnes små ”tortillrias” hvor det kun brukes maismel i produksjonen. Til middag spises det mye kylling og ris, og dette fant jeg stort sett på alle restauranter. Utfordringen er som nevnt over å kommunisere at maten også må tilberedes glutenfritt. I Nicaragua bodde vi hjemme hos lokalbefolkningen, og her brukte de ikke mel i maten i det hele tatt.

 

Dersom man velger å bo på hosteller, slik vi gjorde, finnes det som oftest felles kjøkken hvor man kan lage maten selv. Her har man full kontroll på at maten tilberedes glutenfritt, og man har god tilgang på naturlig glutenfrie råvarer. Det finnes ikke glutenfritt brød eller knekke brød til frokosten, men gjør som lokalbefolkningen: spis ris og bønner, frukt og egg. Et fullverdig måltid.

 

Reisedagene

Det er mye å tenke på når man reiser med buss opp Mellom-Amerika.  Ting fungerer rett og slett ikke som hjemme, og en må være skjerpet og planlegge reisen. Da kan det være lett å glemme mat-problemet. Den absolutt største utfordringen var disse reisedagene, hvor man så gjerne skulle kjøpt seg en baguette ”on the go”. Jeg må innrømme at det ble noen alternative løsninger for lunsj når blodsukkeret var kritisk og vi var prisgitt en enslig kiosk på busstasjonen. Det ble mye tørkede bananer (som selges overalt!), sjokolade og potetgull. Skal man være på reise en relativt kort periode, så anbefaler jeg det sterkt å hamstre glutenfrie knekkebrød, barer, kjeks etc i kofferten til disse reisedagene.

USA

USA byr ikke på andre utfordringer enn de man finner hjemme. Faktisk følte jeg det til tider var lettere, i alle fall på stedene vi besøkte (NYC, LA, Hawaii). I USA finnes matvarekjeden Whole Food, som er en drøm for cøliakere. I stedet for en stusselig bortgjemt hylle med et snevert utvalg av glutenfrie varer, finnes de glutenfrie varene sammen med de ”vanlige” varene. Maten er sortert etter type, så for eksempel i hylla med frokostblanding finnes alle typer frokostblandinger, også glutenfrie.

 

Ellers finnes det glutenfrie alternativer i de store matvarekjedene, og jeg opplevde at restaurantene var godt opplyst om gluten – selv om utvalget til tider var litt dårlig (slik som i Norge).  Det kan godt hende det ikke er like rosenrødt i innlandsstatene,  men sentrerer man reise rundt de store byene vil man i mine øyne ikke oppleve andre utfordringer enn dem man allerede har hjemme.

 

Stillehavsøyer  - Fiji og Cook Island

Befolkningen på Fiji og Cook Islands er utrolig hjelpsom og de snakker engelsk. Jeg opplevde ingen kommunikasjonsproblemer, men kunnskapen rundt gluten er ganske lav. På Fiji var de fleste ”turistifiserte” restaurantene kjent med sykdommen, og tilbød meg havregrøt til frokost. Problemet er at man ikke kan forsikre seg mot at havren er forurenset i produksjonen. Er man svært sensitiv bør man styre unna. Betydningen av glutenfritt er ikke godt kjent, så her kan man ikke ta det for gitt at naturlig glutenfri mat tilberedes glutenfritt.

 

Australia

Australia var en drøm å reise i med cøliaki. Det finnes et bredt utvalg av glutenfrie matvarer i butikken, og de har faktisk ferske glutenfrie brød i brødhylla på de største supermarkedene. Disse brødene var det trist å reise fra, for de er de beste glutenfrie brødene jeg noen gang har smakt. Konsistensen er mer eller mindre lik som vanlig brød slik at de ikke trengte ikke en runde brødristeren. Holdbarheten og saftigheten var helt utrolig, noe som var en kjærkommen overraskelse for oss som stort sett spiste frokost i en van. På restauranter er det også høy kunnskap om cøliaki, og jeg fant ofte glutenfri-merkede retter på menyen. 

 

Indonesia

I Indonesia spises det, som i Asia, mye ris. En gjenganger på menyen er ris blandet med grønnsaker/kjøtt, speilegg på toppen og rekechips. Ja, man kan bli litt lei i lengden, men det er i alle fall et forutsigbart, fullverdig måltid. Kunnskapen og gluten er også lav her, men jeg fikk stort sett forklart hva jeg ikke kunne spise.

 

Å reise med cøliaki byr på utfordringer, som beskrevet over.  Det handler først og fremst om kommunikasjon og det å formidle kunnskap. Det gjelder å anta at ordet glutenfritt ikke eksisterer i vokabularet, og planlegge deretter. I tillegg handler det om den rette innstillingen.  Turer til andre kulturer hvor få turister har tråkket opp stien (i form av spredning av kunnskap om gluten), krever en positiv holdning til utfordringer, og god håndtering av frustrerende sitasjoner med lavt blodsukker. Stort sett finner man løsninger, og når jeg tenker tilbake på min syv måneder lange reise, så er det ikke gluten-utforingene jeg tenker på.  

 



Annonser