Gå til innhold
Forsvaret-bilde-fra-stortingets-ombudsmann-for-forsvaret

Militærsaken

Publisert 10. januar 2014
Nå kan vi også!

Nesten hver dag var jeg på fotballtrening. Etterpå stod klassisk gutteprat i garderoben for tur. Alltid like god stemning. Men jeg glemmer aldri dagen da alle gutta hadde vært på sesjon. Diskusjonen gikk livlig; vi nærmet oss slutten på videregående – militæret stod for tur. Men ikke for alle. Jeg hadde cøliaki og fikk avskjed på grått papir. Urettferdig? Ja.

Det har gått nesten 10 år siden jeg satt og hørte på diskusjonene i garderoben – frem og tilbake om hvilke tilbud vennene mine hadde fått, hvilke muligheter de hadde og hva de hadde mest lyst til. Først i høst har vi fått en etterlengtet telefon – et gjennombrudd! Nå trenger ikke unge norske cøliakere, gutter som jenter, sitte med samme følelse av urettferdighet lenger. Forsvaret har endret mening – cøliakere anses nå som stridsdyktige!

Et «hot» tema i 18 år
Militærsaken var allerede et «hot» tema på HUFU (tidligere NCFU) sitt første landsmøte i 1995. Det var NCFUs første kampsak, og den har alltid vært på agendaen som vår sterkeste interessepolitiske sak helt frem til i dag. Hver gang vi henvendte oss til Forsvarsdepartementet – om vi ikke kunne få lov til å gjennomføre førstegangstjenesten – fikk vi samme svar: Vi kan ikke ta dere inn, dere er og kan ikke bli stridsdyktige. Vi klagde og anket, og i kjent norsk stil brukte norsk byråkrati i overkant lang tid på å gi oss samme svar, om igjen og om igjen.

NCFU har derimot aldri gitt seg, med jevne mellomrom har vi gått ett skritt fram og to tilbake. Opp igjennom årene har det versert rykter om at det ble servert glutenfritt på Madla, det kom også glutenfrie stridsrasjoner fra Real Turmat og internasjonal krigføring ble mer og mer modernisert. Man gikk ikke lenger rundt i skauen og levde på brød og vann, man levde i baser og gjorde nytte for seg selv som en del av et større lag. Så hvorfor kunne ikke vi være med på det?

I 2009 fikk vi en telefon fra tillitsvalgte i Forsvaret som hadde «snublet» over saken vår. De ønsket å fremme den på det neste landsmøtet deres. Kontaktpersonen vår var svært ivrig og kom til NCFUs landsmøte i Bergen for å fortelle oss om arbeidet. Videre reiste hun til Forsvarets landsmøte for å fremme saken der. Der ble det vedtatt at sesjonens første runde skulle gjøres via web, og at den andre skulle gjøres gjennom intervjuer. Men cøliakere ville uansett bli klassifisert som en 4 under intervjuet, uavhengig av fysiske og psykiske resultater. Nedturen var til å ta og føle på. Flere var knust og fikk ikke oppfylt drømmen sin likevel. Samtidig kontaktet en mann meg og fortalte meg om sønnen hans som hadde cøliaki, og som hadde vært i militæret i en periode. Han hadde ikke sagt fra om cøliakien, og fikk servert glutenfri mat – kantinedama ordnet det selvfølgelig! Men så hadde obersten fått nyss i det, og sønnen ble sendt hjem.

Opp igjennom årene har vi opplevd nok av motbakker i militærsaken. Men nå gleder jeg meg bare til å se den første norske cøliakeren beredt og iført camo-klær med medaljer nedover jakka. Nå kan vi endelig gjøre som «alle andre», og vi kan ta del i diskusjonen i garderoben!

Vegard Jensrud, tidligere NCFU-leder og ildsjel



Annonser