Gå til innhold
Fornoyd-bjorn-med-glutenfri-starbuckssandwich

Mitt glutenfrie eventyr i Sør-Amerika

Publisert 16. juni 2011
To måneder på rundtur i Sør- Amerika kan by på utfordinger. Men utfordringer er til for å overkommes!

 

Den 25. januar begynte jeg det som skulle være løsningen på min kvartlivskrise. Etter å ha pakket og styra hele natta tar drar jeg direkte til København Lufthavn for å rekke morgenflyet til London for å fly videre til Rio de Janeiro, Brasil. Derfra skulle jeg og min reisekamerat Lars bruke 50 dager gjennom Brasil, Bolivia og Peru, før vi avsluttet med 10 dager i Mexico. Vel viten om flymat og glutenfri flymat ikke nødvendigvis er det beste hadde jeg en nistepakke med rundstykker og gulost, sammen med en pakke knekkebrød.

 

Starbucks

Etter å ha kommet gjennom sikkerhetskontrollen på London Heathrow var det tid til å finne noe lunsj før vi gikk til neste fly. Etter noen minutter med vimsing åpenbarer plutselig en stor K for Kunnskap seg. Jeg husket plutselig at Coeliac UKs utsending på forrige Coeliac Youth of Europe-møte hadde fortalt de hadde fått glutenfritt på Starbucks i England!

Ivrig gikk jeg tilbake mot den Starbucksen jeg automatisk avskreiv få minutter tidligere. Positiv og selvsikker, klar til å gjøre noe jeg aldri noensinne før hadde gjort!

Jeg gikk bort mot kassen på Starbucks, plukker ut en sandwich innimellom alle andre merket diskret med ”Gluten free”, bestiller en kaffe og betaler. Jeg spurte ingen spørsmål om spesialbestilling, men står plutselig med kanskje vestens mest populære lunsj ”on the go” fabrikkpakka i plast. Jeg satt meg ned, det føltes uvirkelig. Jeg satt og så på sandwichen. Merket blodet pumpe. Plasten forsvant. Jeg satt og spiste en pre-packed sandwich for aller første gang. Det er en følelse det er umulig å beskrive, men det føltes litt som første gangen jeg plukka med meg en Go’Morgen-youghurt i farta, bare mye sterkere. Tipper smilet mitt var stort nok til å bli sett på Google Earth.

 

Brasil

Flyturen gikk bra og vel framme i den mektige Rio de Janeiro, Brasil finner jeg fort ut at alle matvarer, fra flaskevann til kjeks, er merket med ”inneholder/inneholder ikke gluten”.  Dette var en positiv overraskelse, som gjorde det litt lettere. Men det gjorde at ingrediens-portugisisken min utviklet seg relativt sakte. Noe som bøy på litt utfordringer da for eksempel hvetestivelse, som er glutenfritt her hjemme, alltid var merket med ”contem gluten”.

Rio var fullt av fantastiske ting og stemning, fra den hippe Ipanema og ikke fult så kule Copacabana strender, ville gatefester, hanggliding, Kristusstatuen, kontraster og utrolig mye mer. Vi spiste flere ganger på et Churrascaria, et erkebrasiliansk ”all you can eat” konsept der kelnerne kom rundt med perfekt stekt kjøtt fra alle deler av kua, og skar av svære stykker inntil litt etter vi sa stopp. Til slutt spiste man bare kjøtt uten tilbehør. Og rulla bokstavelig ut.

 

Fast-food

Men kanskje mest imponert ble jeg i Rio den første dagen. Vi var på vei hjem fra sentrum til hostellet og tusler vi bortover hovedgaten i Ipanema på jakt etter noe kjapp mat. Tilfeldigvis kaster jeg blikket inn i et pasta-fast food-sted. Og leser med store bokstaver på menytavla ”Pasta sem Gluten”. Jeg hadde gått 20 meter forbi stedet før jeg bråstopper. Glutenfri pasta!? Som fast-food!? Spør jeg høyt til meg selv? Dette har jeg aldri hørt om noe sted i verden. Jeg bråsnur meg, og går fort tilbake. Servert på ett minutt har jeg digg glutenfri pasta bolognese i en liten handy pappkopp. Så enkelt, så digg, og helt uvirkelig. Det ble mye pasta dagene i Brasil.

Fra Rio reiste vi sørover langs kysten og besøkte blant annet en paradisøy ”Ihla Grande” med strender med så fin sand at den hørtes ut som isopor på vindu når man gikk på den! Vi fikk oppleve de utrolige Igauzu Falls, og piraja-fisking i Pantanal. Et lite våtmarksområde på størrelse med Frankrike med et helt fantastisk dyreliv, fra pirajaer og kaimaner til fugler og kjempemarsvin. Og innsekter; på natte høres innsektene nøyaktig ut som en arcade-spillehall.

 

Riskaker

Maten i Brasil var ikke noe stress. Glutenfritt brød måtte man ikke overraskende se bort fra, og frokoster ble med kreativ og åpen innstilling til 3-retters menyer bestående av ost og skinke, cornflakes og frukt. Jeg har alltid trodd at man som cøliaker alltid vil kunne finne riskaker, men etter å ha tråla gjennom mangt et supermarked, var det ikke mulig å finne riskaker i Sør-Amerika. Dette gjorde det litt vanskeligere å finne noe substans i supermarketlunsj, men frukt, kjøttpålegg, ost og drikke-yoghurt ble faste ingredienser.

Det var heller ikke noe særlig å finne av spesialprodukter, men på de store hypermarkedene hadde noen produkter som kjeks osv.

restauranter var det aldri noe problem å få mat, og jeg brukte ofte oversettingskortene fra den svenske cøliakiforeningen. I Brasil kjørte vi mye, og stoppet gjerne på forskjellige veikroer og spiste lunsj og de var gjennomgående fantastiske med bugnende bufféer av alle typer mat, så det var ingen utfordring.

Etter 20 dager med fantastiske opplevelser og herlig mat skal vi fra Sør-Amerikas mest utviklede land til det fattigste - Bolivia. Følg med i neste c-nytt for å få neste del av det glutenfrie eventyret med stikkord som quinoa, potetgull og dynamitt. Gå inn på www.ncfu.no for å lese resten av det glutenfrie eventyret.

Her finner du oversettelseskort på mange forskjellige språk:

 

Hilsen Bjørn Boman Rinde

 

Har du reiseerfaringer du har lyst til å dele? Skriv dem gjerne til oss i debattfeltet under saken!

 



Annonser