Gå til innhold
img_1794

Jonas, la meg spise brød!

Publisert tirsdag 23. november 2021
Over en årrekke har grunnstønaden til cøliakere blitt redusert til det minimale, og det er ingen tvil om at dette har gått hardest utover de som allerede har minst; studentene. Vil en ny regjering verne om de som har minst? Skrevet av Henrik Sylliaas, påtroppende nestleder i NCFU og student. Publisert i Dagbladet 23.11.2021

Mange cøliakere møter motstand fra dagens politikere. Enkelte tyr til ufin retorikk om å ta penger fra staten, mens andre stiller seg helt uforstående til hvorfor de med cøliaki trenger å kjøpe dagligvarer på lik linje med alle andre. Dette viser hvor enormt kunnskapshullet blant våre folkevalgte er i dag. For realiteten er at cøliaki påvirker min hverdag i svært stor grad - og min eneste medisin er glutenfri mat.

Det er allerede allmenn kjent at en stor utfordring med glutenfri kost er prisen. Uavhengig om du handler mat på butikken eller spiser pizza ute med venner, så vil det glutenfrie alternativet nesten alltid være det dyrere alternativet. Dersom jeg skal spise i studentkantina med mine medstudenter, må jeg måtte forvente å betale opptil 50 kroner mer for maten.

Men dette er et problem som også må sees i sammenheng med tre andre sentrale utfordringer.

Den første er at glutenfrie matvarer kommer i mindre kvantum. Jeg spiser ca. et halvt glutenfritt brød om dagen. Dette tilsvarer alene over 700 kroner på brød i måneden, noe som også er et stort jafs av studentbudsjettet.

Den andre utfordringen er at glutenfri mat er mer usunn enn glutenholdig mat. Den inneholder mindre protein, fiber og næringsstoffer, i tillegg til mer mettet fett. Det vil si at vi betaler mer, for mindre næringsrik kost. En med vanlig kosthold ville nok forventet et næringsrikt måltid, om en hadde betalt 60 kroner mer for brødet. For en med cøliaki vil et brød til 60 kroner mer bety et produkt som hverken er særlig sunt eller god på smak. 

Den tredje utfordringen er at rapporter som skal vurdere summen på stønaden, baserer seg på feil premisser. I stedet for å sammenligne like matvarer, har man sammenlignet prisen mellom et ordinært burgerbrød med prisen til en glutenfri brødskive. Det er jo ingen tvil om at et glutenfritt burgerbrød er dyrere enn en glutenfri brødskive. På denne måten har politikere klart å redusere stønaden - ved å forvente at vi skal spise burgere med brødskiver. 

Det henger ikke på greip.

Stønaden vi får ligger i dag på 1.047 kroner i måneden. Dette bidrar selvfølgelig til å holde den glutenfrie dietten, men det er dessverre ikke nok. Grunnstønaden vi mottar er nettopp for å dekke merkostnadene for et fullverdig måltid, men slik ordningen er i dag, strekker ikke stønaden til. 

Jeg håper Jonas og den nye regjeringen endelig stiller opp for de som har blitt systematisk nedprioritert de siste årene - så også vi kan spise brød!